et kapittel går mot slutten...

"1-års team i Etiopia" kapittelet er på god vei mot å skrive sine siste ord, det er tid for å innta et nytt kapittel. Dette kapittelet som nettopp går mot slutten er et velskrevet, sterkt og gjennomlevd kappitel...det er uforglemmelig, og nettopp derfor går det ikke i glemmeboken, men kommer mang en gang til å bli sett tilbake på, tatt fram med jevne mellomrom. Lest høyt ifra og lest fra alene i stillhet, ledd av og fellt noen tårer over nå og da. Det er et følelsesladd kapittel. Et vakkert, smertefullt og svært levende kapittel. Det er fullt av bilder og dype metaforer, ulike språk og mange fantastiske mennesker. Hele kapittelet er forseglet med uerstattelig lærdom...

Det er på tide og ta av seg på bena,
takke for det som har vært
og varsomt danse inn i det som ligger foran...

nytt år & nye tider!

ja, da var tre uker juleferie over og foran meg står turen tilbake til etiopia.
føler jeg har reist den turen et par ganger nå og flere skal det vel bli.
kjenner jeg er klar for å ta fatt på de neste fem månedene i etiopia nå,
klar for å oppleve og utforske nye ting, møte nye utfordringer.
enda mer kjenner jeg at jeg har lyst til å vokse.
i høyden og for så vidt, men først og fremst i forholdet med gud.
vil gå dypere, lengre, vil leve helt radikalt for ham... for han alene!

det beste var julefreden...

”Jeg gjerne palmegrene vil om din krybbe strø
For deg, for deg alene jeg leve vil og dø
Kom la min sjel deg finne sin rette gledesstund
At du ble født her inne i hjertets dype grunn”

-mitt hjerte alltid vanker-