Addis, meg og Sable. To nydelige jenter jeg ble litt kjent med et sted vi var et par dager den første uka.Nå er det ikke mange timer til jeg reiser nedover igjen, drøye 12timer er det til flyet tar av fra Gardermoen. Masse sommerfugler i magen...og har en helt spesiell følelse av at nå skal jeg "hjem", hjem til Etiopia. På de snaue 9 dagene jeg fikk vært der før jeg reiste, opplevde jeg så utrolig mye og det var veldig mange inntrykk som forplanta seg. Spesielt menneskene der nede, hjertet spretter nesten ut bare av tanken på de. Vakre og nydelige mennesker som er forma av Guds hender, de er Hans elskede barn. Kulturen der nede er veldig spennende og vi har mye å lære, kanskje ikke akkurat om doforholdene, men veldig mye annet. Blant annet hvordan man møter hverandre, de har alltid tid nok til hverandre. Stopper opp hilser, klemmer og slår mer enn gjerne av en prat. Familie og venner betyr tydeligvis utrolig masse og det er de ikke i det hele tatt redde for å vise. Primitive mennesker med enormt hjerterom. Og nyskjerrigheten overfor hvite mennesker tar kanskje litt av til tider...men hva er vel det for en bagatellting å skulle klage på. Man er kjendis uten å løfte en finger! Litt rart er det jo...men vi slipper iallefall å slite med å få kontakt med folk. For det får du enten du vil eller ei! De kommer ut fra alle kriker og kroker, busker og trær...mennesker finner du overalt!
"Men jeg er som et grønt oljetre i guds hus.
Jeg setter min lit til Guds miskunnhet for evig og alltid."
salme 52,10
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar