Sommerferie...er igrunn litt rart, det kommer lissom litt brått på, selv om den likevel er så lenge etterlengta. Men hva er egenlig det hverdagslige livet...føler ikke det har vært noe hverdagslig siden jeg jobba ifjor. Det er nettopp det som gjør livet med Gud så utrolig spennende, det er noe utenom det vanlige, utenfor de hverdagslige rammene. Det er så mye mer...og når en søker Ham så får en fortsatt samme svar, det er mer, alltid mer...wow...vi søker i en utømmelig kilde av, LIV! Idag har jeg grunna litt på en setning jeg hørte i den siste undervisninga etter "the return" from outreach: "The clue to intensity and growth is confessing sins!"
Vi må skjønne at vi trenger Ham. Men Han trenger ikke oss på en plass, Han er jo allmektig. Ved jevnlig/stadig syndserkjennelse vil vi opprettholde et åpent forhold til Ham, ingen synd som sperrer kommunikasjonen. Og dermed være ydmyke og leve i intensitet med Ham fordi vi vil få en enda dypere lengsel og hunger etter hans berøring og kjærlige stemme. Når vi slipper Jesus inn der synden før har vært vil vi kjenne at Han berører og når steder der synden aldri strakk til. Den gudommelige berøringen er så mye, mye mer, den tilfredsstiller lengsler og behov som ingen eller ingenting klarer. Men krever stadig syndserkjennelse...for det er da man virkelig kjenner på det å leve i nåden og ta opp sitt kors, daglig! Det er det jeg lengter etter, det er det sjelen skriker etter; les salme 42,2 "Som en hjort skriker etter rennende bekker, slik skriker min sjel etter deg, Gud." Og uten å søke Ham vil vi ikke vokse nærmere Ham, for alt som ikke er fokusert på Ham vil trekke oss vekk fra Hans veier. Vi må holde fast ved Ham! Han som er den eneste og det eneste som alltid vil stå fast, igår, idag - ja, til evig tid! "Kjære Far, hjelp meg å holde fast ved Deg!"
så...dette var litt av dagens tankemyldring med Jesus...innspill og kommentarer tas imot med takk. jeg er så for deling av åpenbaringer, jeg har så mye og lære og vil gjerne lære mer.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
du er så skjønn.
noe jeg har tenkt en del på i d siste er tilgivelse. jeg var så sint og hadde ikke lyst å tilgi, men da binder d meg så. utilgivelse. og d hindrer Gud i å slippe til i mitt liv. og Gud har tilgitt meg! om igjen og om igjen. tilgir han meg. derfor kan jeg, derfor skal jeg, tilgi andre. "forlat oss vår skyld, som vi og forlet våre skuldmenn". så etter noen dager hadde jeg enda ikke lyst til, følte ikke for, å tilgi, og jeg sa d til Gud, men sa at jeg likevel velger å tilgi. og d betyr ikke at alt er bra, men d betyr at jeg får gi d til Gud, og utilgivelse får ikke ha noe makt over meg lenger. og jeg kan be om at Gud skal lære meg å elske. samme hvor lite jeg vil, føler for d, kan jeg velge. velge å leve nær Gud. ja, la oss holde oss nær han, leve i hans nærhet! Han er LIV, som du skrev. jakob 4,6-8. takk for at du deler tanker og åpenbaringer! her var litt fra hodet mitt=)
hei jorun. takk for comment på bloggen=) åh det gjør så godt å lese, og det gjør godt å lese det du skriver på bloggen din! trur eg ska ta det som en daglig andakt det du skriver! det blir så fort en kamp å være hjemme, men jammen skal eg kjempe med alt eg har for å holde meg nær Han! og ja, han er med meg, eg må bare holde fast på det eg veit istede for hva eg føler noen ganger. wow, det er villt at han faktisk alltid alltid er med oss, vi er heldige. fred ut
Ja Karen!!! kampen alene er allerede tapt, men sammen med Ham er ingenting umulig!!!fantastisk!
takk for det du deler ane...kunskap kan ikke forandre hjerter, men hjerter kan forandre hjerter=)
Legg inn en kommentar