Snart er jeg tilbake igjen i dette lidelsens kontinent; der sjåfører får bilvrak til å gå, der jeg møter mennesker som sier "no problems" når alt har mislykkes, ser kvinner som kan bære 25l vann på hode uten å søle. Det er i denne verden jeg møter mennesker som ser meg rett inn i øya og vil vite hvem jeg er, hvor alle vil være venner og kaller hverandre brødre og søstre. Hvor mennesker betyr mer enn tid...
"Men jeg vil fryde meg i Herren, jeg vil juble i min frelses Gud. Herren Herren er min kraft. Han gir meg føtter som en hind og lar meg skride fram over mine høyder." Hab 2,18-19