hvile...

Vel hjemme og forberedelser til et nytt år står for døren, mange tanker, nye visjoner og drømmer og ikke minst nye forventninger fyller tanker og sinn. Men da stopper Gud meg mens jeg raser igjennom en stor, krapp sving og sier:

”..rest under this tree!”
Gen 18,5

Akkurat i det jeg føler jeg har full kontroll, ført spaken opp i høygir for å kunne rekke unna mest mulig, kan jeg være glad jeg har en Far som har omsorg for meg. Han har fredstanker for den vesle jenta si, tanker om framtid og håp. Gud har kalt meg inn i hvile denne sommeren, han ønsker at jeg skal finne tilbake til freden og stoppe litt, ta en pust ved hvilens vann. Først når jeg stopper opp kan jeg høre at han hvisker noe til meg, han har en go og kjærlig stemme og varsomt sier han: ”Mitt barn, du er kalt til Å VÆRE!” Akkurat nå for tiden ligger jeg under treet i svingen, puster lettet ut over at Gud vet hva som er best for meg, og lar meg selv få lov å kjenne litt på livet, på vonde og gode følelser, på savn og virkelighet. Best av alt er de herlige øyeblikkene der jeg nyter det å bare være, være Jorun som Gud har skapt meg til å være. Kjenne at han liker å se at jeg har det bra og ønsker å velsigne meg og fylle meg med sin fred.

”Kom til meg, alle dere som strever

og bærer tunge byrder,

så vil jeg gi dere hvile!

Ta mitt åk på dere og lær av meg,

for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet,

og dere skal finne hvile for deres sjeler.

For mitt åk er godt og min byrde lett.”
Matteus 11,28